En sunn arbeidsplass: god kultur vs. godt arbeidsmiljø

Et godt arbeidsmiljø er en arbeidsplass der folk har det bra, blir behandlet ordentlig og har forutsetninger for å gjøre jobben sin. Kulturen er noe annet: det er hva folk faktisk prioriterer når de tar valg. Arbeidsmiljøet er hvordan folk har det. Kulturen er hvorfor de har det slik. Skillet høres akademisk ut, men det er hovedgrunnen til at arbeidsmiljøtiltak ofte gir kortvarig effekt.

Hva er et godt arbeidsmiljø?

Et godt arbeidsmiljø består av tre deler som henger sammen.

Det fysiske arbeidsmiljøet handler om omgivelsene: lokaler, utstyr, støy, lys og sikkerhet. Det organisatoriske handler om hvordan arbeidet er lagt opp, altså arbeidstid, oppgavefordeling, ansvar og hvor forutsigbar hverdagen er. Det psykososiale handler om menneskene: hvordan folk behandler hverandre, om det er trygt å si fra, og hvor mye innflytelse den enkelte har over egen situasjon.

De tre påvirker hverandre. Uklart ansvar, som er organisatorisk, skaper friksjon mellom kolleger, som blir psykososialt. Det er derfor det sjelden holder å behandle dem hver for seg. Vi går nærmere inn på den tredje delen i psykososialt arbeidsmiljø.

Hva er forskjellen på kultur og arbeidsmiljø?

Arbeidsmiljøet er tilstanden. Kulturen er årsaken bak den.

Kultur er summen av verdiene i en organisasjon, altså hva folk faktisk prioriterer når de tar valg, samarbeider og løser oppgaver. De prioriteringene avgjør hvordan folk behandler hverandre når det er travelt, hvordan uenighet håndteres, og om noen sier fra når noe er galt. Med andre ord: kulturen produserer arbeidsmiljøet.

Det praktiske utslaget ser dere når to avdelinger i samme virksomhet, med samme retningslinjer, samme arbeidsbelastning og samme goder, har helt ulikt arbeidsmiljø. Rammene er like. Verdiene er det ikke.

Derfor er det to ulike spørsmål å stille. «Hvordan har folk det hos oss?» er et arbeidsmiljøspørsmål. «Hvorfor har de det slik, og hva må endres for at det skal bli annerledes?» er et kulturspørsmål. De fleste virksomheter stiller det første og hopper rett til tiltak, uten å ta det andre.

Trivsel er ikke det samme som et godt arbeidsmiljø

Det er fullt mulig å trives på en arbeidsplass der ingen tør å utfordre. Faktisk er det gjerne der problemer får vokse lengst, fordi alt ser fint ut på overflaten.

Trivsel handler om hvor godt folk har det. Et godt arbeidsmiljø handler i tillegg om det er trygt å si fra når noe er galt, om folk har innflytelse over egen arbeidsdag, og om belastningen er til å leve med over tid. En arbeidsplass kan skåre høyt på trivsel og likevel ha lav psykologisk trygghet, og da vet ledelsen mindre enn den tror.

Hvorfor arbeidsmiljøtiltak sjelden varer

Den vanlige framgangsmåten er en årlig undersøkelse, etterfulgt av tiltak på de områdene som skårer lavest. Året etter skårer de samme områdene omtrent likt, og runden gjentas.

Grunnen er at undersøkelsen viser hvor det gjør vondt, ikke hvorfor. Et lavt utslag på samarbeid kan bety at folk ikke har tid, at de ikke stoler på hverandre, at ansvaret er uklart, eller at avdelingene faktisk belønnes for å konkurrere. Fire ulike årsaker som krever fire helt ulike tiltak. Uten å vite hvilken det er, blir tiltaket en gjetning.

Tiltak som treffer symptomet gir et kortvarig løft. Tiltak som treffer verdiene under, holder lenger, fordi de endrer hva folk faktisk prioriterer.

Verdiene som bærer et godt arbeidsmiljø

Noen verdier har mer å si for arbeidsmiljøet enn andre. Tillit avgjør om folk tør å be om hjelp før de går på en smell. Tilhørighet avgjør om noen faller utenfor. Mot avgjør om kritikkverdige forhold blir tatt opp eller går under radaren. Respekt avgjør hvordan uenighet foregår. Balanse avgjør om folk klarer å stå i jobben over tid.

I Culture Intelligence-rammeverket er dette definerte verdier som lar seg kartlegge, ikke egenskaper man må gjette seg til. Når dere ser hvilke av dem som faktisk står høyt i et team, og hvilke som ikke gjør det, blir tiltakene presise. Se kjerneverdier du kan styre etter for hvordan verdiene henger sammen.

Slik jobber dere med begge deler

Følg med på arbeidsmiljøet, og forstå kulturen som produserer det. En undersøkelse viser tilstanden og dekker pliktene dere har. En kulturanalyse forklarer hvorfor tilstanden er som den er. Forskjellen på de to går vi gjennom i medarbeiderundersøkelse vs. kulturanalyse.

Se på team, ikke bare på gjennomsnittet. Arbeidsmiljø fordeler seg ujevnt, og et snitt for hele virksomheten skjuler både det som fungerer godt og det som ikke gjør det. Hvorfor team skiller seg fra hverandre, ser dere i teamkultur.

Velg tiltak ut fra årsaken, ikke ut fra hvilket spørsmål som skåret lavest. Og følg utviklingen over tid, siden verdier forskyver seg sakte og en ny kartlegging etter en periode viser om noe faktisk har flyttet seg.

Ofte stilte spørsmål

Hva kjennetegner et godt arbeidsmiljø? At folk blir behandlet ordentlig, har innflytelse over egen arbeidssituasjon, har en belastning som er til å leve med, og opplever at det er trygt å si fra når noe er galt.

Hva er forskjellen på arbeidsmiljø og organisasjonskultur? Arbeidsmiljøet er hvordan folk har det på jobb. Kulturen er hva folk prioriterer, og den er årsaken bak arbeidsmiljøet.

Hvem har ansvaret for arbeidsmiljøet? Arbeidsgiver har hovedansvaret, mens alle ansatte har en medvirkningsplikt. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg har egne roller.

Hvordan skaper man et godt arbeidsmiljø? Ved å rette tiltakene mot årsaken framfor symptomet. Det forutsetter at dere kjenner verdiene som styrer hvordan folk faktisk oppfører seg mot hverandre.

Der vi ville startet med dere

1. Finn det ene arbeidsmiljøtemaet som har gått igjen i flere år uten å bli bedre.
2. Kartlegg verdiene i teamet der temaet er sterkest, og se hvilken av de mulige årsakene som faktisk stemmer.
3. Sett inn ett tiltak mot den årsaken, og kartlegg på nytt etter et halvår.